Pedersgata 56

Foto: Stavanger byarkiv

Snekkermester Andreas Gitlesen på Spilderhaug eide mange tomter i dette området, og i 1858 selger enken etter Andreas tomten til dette huset som er bygget rundt 1865. Da var det 3 små leiligheter med til sammen 14 mennesker som bodde her. Det er sannsynlig at det var repslager Andreas Andersen Rohde som bygde huset. Hans familie bodde her i rundt 30 år.

Et lite hus med mange beboere

Det er registrert ca. 85-90 personer gjennom de første 100 år. I forhold til mange andre hus i Pedersgata er dette forholdsvis lite, men i perioder bodde det mange her samtidig. Det lille huset er på ca. på 77 kvm, så de bodde nok forholdsvis trangt. Menneskene som bodde i Pedersgata 56 har hatt mange forskjellige yrker. Første mann, Andreas, var repslager. De to sønnene hans var seilmaker og sjømann. Flere av mannfolkene i huset var på sjøen, og vi kan nevne styrmenn, matroser og en jektefører. Her var også en skomakermester, en blikkenslager, en sadelmaker, en kassefabrikkarbeider, en hermetikkarbeider, en baker, en konditor, en snekkerlærling, en typograflærling, en gullsmed, en rørlegger, en agent, en kullkjører og til og med en lastebilsjåfør som tok oppdrag “kor som helst!”

Kvinnene i huset

Konene var som regel hjemme og stelte huset. De som ble enker, slet for å livberge seg. Kvinnene hadde sine typiske yrker; her var syersker, strikkersker, posefabrikkarbeidere, butikkdamer, tjenere, skreddere, sykepleiere og vaskekoner. En dame drev frukthandel. En annen var såkalt” Iglekone” (en som satte blodigler på folk). Flere av enkene måtte i tillegg til sitt arbeid få hjelp av fattigkassen for å overleve.

Nye tider

Huset skal totalrenoveres og det planlegges det å slå det sammen med nr. 58. Samlet skal de bygges om til en koselig café.

KILDE:

Historien om husene i Pedersgata er samlet i en periode på ca. 15 år av Lisa Thelin Knutsen. Dette er utdrag fra hennes samlinger som du vil finne i sin helhet på nettsiden Pedersgaten.org. Opplysningene her er med forbehold om eventuelle feil og mangler. De er hentet fra internett fra både dokumenterte og ikke-dokumenterte kilder. De må derfor tas med «ei klyba salt».