Pedersgata 65
✳️ Scroll down for a written version i English
Pedersgata 65 ligger på hjørnet av Skolegata der Pedersgata er på sitt høyeste i terrenget. Dette huset ble bygget i 1859.
En pioner i arbeiderbevegelsen
De første eieren er bestyrer for Berentsens Reperbane, Rasmus Johnsen. Han bodde her sammen med konen, Ane Marie. Rasmus var en pioner i arbeiderbevegelsen og han var aktivt med der til rundt 1850. Ane Marie fikk stemmerett allerede fra 1903, fordi Rasmus hadde god inntekt. I tillegg hadde de høns i bakgården. Rasmus Johnsen var en høyt aktet mann som fikk kongens fortjenestemedalje. Han ble 94 år. Sønnen, Hans Johnsen, begynte og som repslager. Men produksjonen av tauverk til seilskutene ble avsluttet i her i byen i 1917. Etterkommerne til Rasmus og Ane Marie bodde i huset i femti år.
Til sjøs i 50 år
I 1924 bor styrmann Thore Thorsen sammen med sin familie i Pedersgadå 65. Han var gift for andre gang og var far til tre unger. Dette året fyller han 80 år den 10. februar, og i den anledning blir han intervjuet i avisen. Da fortelle Thore at han dro til sjøs om 14-åring. Han var til sjøs i 50 år og i 36 år var han styrmann. Han hadde mye å berette, blant annet om da han fikk gulfeber i 1870-årene og ble innlagt på sykehus i Rio de Janeiro. Og som om ikke det var galt nok så hadde han også opplevd å være med på seks skipsforlis.
Et av de verste forlisene var da de seilte på et isfjell ved New Foundland, og skipet sank med en gang. Besetningen på 15 søkte redning i en livbåt, uten at de fekk med seg verken mat eller vann. Mange må hoppe i livbåten “kun iført underklær”. Tre døgn fulgte med lidelse, kulde og sult. To av besetningen omkom, før de ble reddet av et forbipasserende skip. “Da var vi mer døde end levende” fortalte Thore. Et år seiler han med et italiensk skip der kostholdet stort sett besto av hestehoder og lever!
Senere krysser Thore Atlanteren rundt 40 ganger som tolk på et passasjerskip mellom England og New York. Fra 1936 og helt fram til 1989 bor familien til Sigurd og Selma Svendsen i huset. De hadde stue, kammers, kjøkken og gang nede og soverom og alkove oppe. Sigurd var stuert på nattruten, Sandnes, og senere på DSD sin nye Haugesund. Etterpå var han lenge i utenriksfart på Bergesen sine båter.
Kommunen kjøper huset
I 1950 kjøpte kommunen huset og det fikk et påbygg med bad og toalett. Ellers var det bare en krypekjeller med jordgulv. Der ble det bare lagret koks når de kjøpte inn for vinteren.I bakgården bygde familien Svendsen en terrasse og de anla plen og en liten hage. De ble en liten oase, uten et neste strå med ugress.
Datteren, Berit, fortelle om da hun skulle kjøpe plenklipper: Da de ba meg om leveringsadressen, ville de ikke tro at vi hadde plen i Pedersgata. Han ble storlig overrasket over hvor fint det var.
En annen gang kom det en elektriker som ble sendt fra kommunen for å fikse noe i sikringsskapet. Han hadde en litt nedlatende holdning, som om det bød han imot å komme inn en kommunal bolig. Men da han ble vist inn og så hvor velstelt det var både inne og ute, endret holdningen seg fort. Familien Svendsen viste at også folk som leide bolig i kommunale hus kunne ta vare på eiendommen og ha det fint rundt seg.
Næring
Så vidt vi kjenner til har det ikke vært noen former for handel eller næringsvirksomhet i huset.
KILDE:
Historien om husene i Pedersgata er samlet i en periode på ca. 15 år av Lisa Thelin Knutsen. Dette er utdrag fra hennes samlinger som du vil finne i sin helhet på nettsiden Pedersgaten.org. Opplysningene her er med forbehold om eventuelle feil og mangler. De er hentet fra internett fra både dokumenterte og ikke-dokumenterte kilder. De må derfor tas med «ei klyba salt».
✳️ English version
Pedersgata 65 is on the corner of Skolegata where Pedersgata is at its highest point in the terrain. This house was built in 1859.
A pioneer in the labor movement
The first owner was the manager of Berentsens Reperbane, Rasmus Johnsen. He lived here with his wife, Ane Marie. Rasmus was a pioneer in the labor movement and he was active there until around 1850. Ane Marie was granted the right to vote as early as 1903, because Rasmus had a good income. In addition, they had chickens in the backyard. Rasmus Johnsen was a highly respected man who received the King's Medal of Merit. He lived to be 94 years old. His son, Hans Johnsen, also started as a ropemaker. But the production of ropes for sailing ships ended here in the city in 1917. The descendants of Rasmus and Ane Marie lived in the house for fifty years.
At sea for 50 years
In 1924, mate Thore Thorsen lived with his family in Pedersgadå 65. He was married for the second time and was the father of three children. This year he turns 80 on February 10, and on that occasion he was interviewed in the newspaper. Thore told us that he went to sea when he was 14 years old. He was at sea for 50 years and for 36 years he was a mate. He had a lot to tell, including when he got yellow fever in the 1870s and was hospitalized in Rio de Janeiro. And as if that wasn't bad enough, he had also experienced six shipwrecks.
One of the worst shipwrecks was when they sailed on an iceberg off Newfoundland, and the ship sank immediately. The crew of 15 sought rescue in a lifeboat, without taking any food or water with them. Many had to jump into the lifeboat “wearing only their underwear”. Three days of suffering, cold and hunger followed. Two of the crew died before they were rescued by a passing ship. “We were more dead than alive then,” Thore said. For a year he sailed on an Italian ship where the diet consisted mostly of horse heads and liver!
Later, Thore crossed the Atlantic around 40 times as an interpreter on a passenger ship between England and New York. From 1936 until 1989, the family of Sigurd and Selma Svendsen lived in the house. They had a living room, bedroom, kitchen and hallway downstairs and a bedroom and alcove upstairs. Sigurd was a steward on the night route, Sandnes, and later on DSD’s new Haugesund. Afterwards, he sailed abroad for a long time on Bergesen’s boats.
The municipality buys the house
In 1950, the municipality bought the house and an extension with a bathroom and toilet was added. Otherwise, it was just a crawl space with a dirt floor. Coke was only stored there when they bought for the winter. In the backyard, the Svendsen family built a terrace and planted a lawn and a small garden. They became a small oasis, without a single blade of weed.
The daughter, Berit, tells about when she was going to buy a lawnmower: When they asked me for the delivery address, they wouldn't believe that we had a lawn in Pedersgata. He was very surprised by how nice it was.
Another time, an electrician came who was sent from the municipality to fix something in the fuse box. He had a slightly condescending attitude, as if he was against entering a municipal apartment. But when he was shown inside and saw how well-kept it was both inside and out, his attitude quickly changed. The Svendsen family showed that even people who rented housing in municipal buildings could take care of the property and have a nice environment around them.
Business
As far as we know, there have been no forms of trade or business activities in the house.