Kvinnen bak historien
Historien om husene i Pedersgata er samlet i en periode på ca. 15 år av Lisa Thelin Knutsen.
Dette er utdrag fra hennes samlinger som du vil finne i sin helhet på nettsiden Pedersgaten.org
Intervjuet av Anne-Grete Pettersen i 2018.
Lisa begynte å offentliggjøre historiene fra Pedersgata ca. år 2005. Men den omfattende innsamlingen av informasjoner begynte helt tilbake til den tiden da barna hennes var små. Hun forteller at alle ledige stunder ble tilbrakt enten på Statsarkivet eller Byarkivet.
"Tenk, jeg gledet meg sånn til ungene begynte på skolen. Da fikk jeg mer tid til å gå på Statsarkivet! Når jeg setter meg til med kilder er jeg som en flittig maur. Sitter og graver og graver".
Lisa Thelin Knutsen
En kald og vakker vinterdag møter jeg Pedersgatas varme og omsorgsfulle historiker og medmenneske.
Buss nummer 100 beveger seg støtt fra Verksgaten mot Jørpeland. Snart får jeg møte henne i egen person. Og jeg gleder meg! Har en lang liste med spørsmål, for sånn er det når du først dykker ned i historiene på pedersgaten.org: Du blir klokere, og du vil vite enda mer.
En skattkiste for historieintereresserte
På Jørpeland blir jeg møtt av frisk motvind, og jeg strener jeg opp bakken mot Villa Rosehagen. Jeg smiler litt for meg selv av en av historiene som Lisa har fortalt meg på telefonen. Om ungene i Pedersgata som får nok penger til å kjøre noen runder med buss nummer 4, slik at foreldrene kan ha litt voksentid og drikke øl hjemme i festlig lag.
Varmen hilser meg velkommen i den koselige kaféen. Og snart får jeg selskap av Lisa Thelin Knutsen. Blikket jeg møter er både skarpt, undersøkende, vennlig og lattermildt. Fullt av alvor, spøk, skjemt og spillopper på samme tid. For ei dama!
Menneskene er det viktigste
Vi bestiller oss et stykke av husets lune eplekake, og praten går lett fra første sekund.
- For meg er hver person som jeg skriver om liga gjeve", slår Lisa fast på kav stavangersk.
Jeg roser henne for alle de menneskene hun har funnet frem til og skriver om, og som derfor lever videre gjennom den nedskrevne historien, og hun fortsetter:
- Jeg vil gjerne få frem menneskene. Vise at her bodde det familier under både vanskelige forhold med trangboddhet og trange kår, hånd i hånd med såkalt fine familier."
Et typisk arbeiderstrøk
Hun fremhever de mange i Pedersgata som fikk til livets opphold av Fattigvesenet. Det var både positivt og negativt å finne i arkivene. Ofte har det også vært en rørende prosess å finne frem til informasjon om menneskene som bodde i gata for 100 år siden, erkjenner Lisa, som helst prøver å få frem alt det gode.
- Østre bydel var et typisk arbeiderstrøk, hvor man vokste opp som verken fattig eller rik.
Nedlatenhet mot vanskeligstilte
Øynene slår nærmest gnister av indignasjon når hun kommer inn på folketellingene i perioden 1894 til 1916. "Det ble gjort for å finne ut av hvem og hvor mange i Stavanger som skulle betale skatt. Kommunens representanter gikk fra dør til dør, banket på og spurte hvor mange som bodde i huset. Ikke så mye galt i det, men den nedlatende holdningen var en annen sak. Et sted stod det å lese:
- Det bodde åtte personer i huset, kommentaren var "alle, unntatt to kunne betale skatt fordi de var "drikkere" (les: alkoholikere).
Det kjekkeste - og det vanskeligste
La oss begynne med det vanskeligste: Å få tak i nyere informasjon. Hun forteller:
- En kirkebok skal på grunn av hensyn til personvern være mer enn 80 år før du får adgang til personopplysninger.
Men hva er det som gjør at du har holdt på med dette i så mange år, og hva er det som driver deg?
- Jeg blir så fornøyd når jeg finner frem til opplysninger om menneskene og husene de bodde i. Jeg liker puslearbeidet. Og så e' eg så gyselig forveden!
Hun stråler videre:
- Begge bestemødrene mine bodde i Pedersgata, og både mamma og pappa har bodd der. På den måten er Pedersgata en stor del av meg, selv om jeg aldri selv har bodd der, avslutter hun.
Villa Rosehagens eplekaken er kommet på bordet, og nå skal den nytes mens den ennå er lun!